Lillehammer Bryggeri

Bordene

Alle våre bord i restaurantavdelingen har fått navn knyttet til lokalhistorien i Lillehammer.

Flaskerommet

Ta en titt på den unike ølflaskesamlingen. Den startet med en samling gitt av Robert Gregusson. Samlingen består av 1000 uåpnede flasker fra ca 40 land. Dette rommet er ypperlig egnet til grupper fra fem til femten personer.

Skibladnerbordet

Dampskipsfarten på Mjøsa på begynte i første halvdel av 1800-tallet. Sommeren 1840 ble Norges første jerndampskip, Jernbarden, klinket sammen og sjøsatt på Mjøsa. Sjøsettingen av Jernbarden medførte en kommunikasjonsrevolusjon for Mjøsområdet og bidro til å sette fart på byutviklingen og tettstedsutviklingen rundt Mjøsa. I 1856 ble Skibladner satt i trafikk. Dette var på den tiden Norges mest moderne og hurtigste fartøy. Skibladner er i dag verdens eldste hjuldamper i operativ drift.

Energibordet

Mesnaelva har gjennom flere århundrer vært en kilde til energi for folket som bor her. I 1885 var en lokal gullsmed (Frisenberg) i Antwerpen og stilte ut sine arbeider på en større utstilling. Her fikk han ” se lyset”, og kom tilbake til Lillehammer opprømt over det han hadde sett. Han forsto at vi lokalt hadde store muligheter til enkelt å fremstille elektrisk kraft hvis vi tok i bruk Mesnaelva. Initativet ble lunkent tatt imot av de lokale styresmakter, men i 1894 ble likevel en av Norges første kraftstasjoner tatt i bruk og i forbindelse med jernbaneåpningen høsten 1894 ble det elektriske lyset fra kraftstasjonen tatt i bruk.

Industribordet

Det ble tidlig etablert industri langs Mesnaelva. Den første industrielle virksomhet, en kobberfabrikk som hovedsakelig produserte hjemmebrentapparater ble etablert i dagens bryggerikvartal i 1755. For mennene bak kopperfabrikken endte det hele ulykkelig. De ble i 1758 henrettet på Gammeltorvet i København. Utover på 1800-tallet kom det flere fabrikker. Først ute var Mesna Bruk som ble etablert i 1814. I 1847 ble brenneriet etablert og deretter bryggeriet. Etter hvert kom det en rekke bedrifter. Den største bedriften på 1800 tallet var bomullspinneriet. Her jobbet blant annet fattige enslige mødre og barn i et større omfang . Utover på 1900-tallet ble Mesna kartongfabrikk Lillehammers største industribedrift. Denne fabrikken er for lengst lagt ned, og er i dag omgjort til Strandtorget kjøpesenter.

Kulturbordet

Lillehammer har lenge vært kjent som et samlingssted for kulturpersoner som har satt sitt preg på lokalmiljøet. Sent på 1800-tallet begynte det å komme en rekke malere som fant interessante motiv i og rundt Lillehammer. Fra 1927 får også Lillehammer en betydelig malerisamling. Denne blir i forbindelse med de Olympiske vinterleker i 1994 utvidet og Lillehammer kunstmuseum fremstår i dag som et av Norges fremste kunstmuséer. I lokalområdet har vi også to kjente dikterhjem, Det er Aulestad i Gausdal som fra 1875 var hjem for Bjørnstjerne Bjørnson, og Bjerkebæk i Lillehammer som i 1917 ble hjemmet til Sigrid Undset. Begge disse har fått tildelt nobelprisen i litteratur. Hvert år arrangeres Norges største litteraturfestival i Lillehammer.

Idrettsbordet

Lillehammers rolle som et sted knyttet til idrettslige aktiviteter og prestasjoner er viden kjent. Skihistorien går tilbake til birkebeinerferden i 1205 da birkebeinerne fraktet det lille kongsbarnet over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen i et forrykende uvær. Hendelsen har gitt opphav til at Lillehammer som den eneste by i verden har en skiløper i sitt byvåpen. Lillehammer har arrangert en rekke store mesterskap. I 1909 arrangertes det første Norgesmesterskap på ski i Lillehammer. Hopprennet ble arrangert i Lysgårdsbakken. Det lengste hoppet var den gang på 30 meter.

Matbordet

Lillehammer-distriktet er rikt på elg og dette viltet har derfor spilt en viktig rolle som føde for menneskene som har bodd her i flere tusen år. Dette får vi et bevis for ved å studere de over 6000 år gamle helleristingene som finnes i Drotten ved Gudbrandsdalslågen rett nord for Fåberg tettsted. Mjøsa er og har vært særdeles fiskerik. Fra gammelt av har det vært drevet omfattende fiske etter storørret, sik, og lågåsild. I Gudbrandsdalen har det også vært omfattende osteproduksjon. I 1925 oppfant Lillehammer-snekkeren Thor Bjørklund en osthøvel, som etter hver skulle bil allemannseie på norske bord.

Pipe-Larsens Bord

Gudbrand Larsens pipefabrikk som ble opprettet i 1844 i Lillehammer. Denne bedriften som produserte høykvalitets røkepiper, ofte med flotte utskjæringer, ble etter hvert Norges mest kjente pipefabrikk og Lillehammers første kjente internasjonale merkevare.

Håndverkerbordet

Dette bordet er for medlemmer i Lillehammer Håndverkerforening. Foreningen ble stiftet 27. april 1901, da byens mestre, svenner og lærlinger gikk sammen for å danne en forening for å ta seg av håndverkernes behov og tale deres sak. Foreningens viktigste oppgaver er å knytte sammen håndverkene i Lillehammer og arbeide for en best mulig kollegial og kameratslig ånd. Er du håndverksmester eller merkantil leder av en håndverksbedrift i regionen, er du hjertelig velkommen som medlem i foreningen. Har du spørsmål eller ønsker å bli medlem i foreningen, kontakt Lillehammer Håndverkerforening.

Følg oss på facebook